Henki Kolstad - "En utmerket gærning"

Helgen 21.-24. April 2016 var jeg med på forestillingen "En utmerket gærning" som Henki Kolstad.
Selve forestillingen handler om den første teatersjefen på Trøndelag teater, Henry Gleditsch, som ble skutt av nazistene for sitt motstandsarbeid under 2. verdenskrig, 7. oktober 1942 i Falstadskogen. Et teaterstykke som omhandler hva man er villige til å ofre for det man tror på. Henki var blant de første som ble engasjert i ensemblet til Gleditsch. Forestillingene foregikk inne i borggården på Falstadsenteret som ble brukt som fangeleir under krigen, noe som skapte veldig spesielle rammer for forestillingen. Da været heller ikke var helt med oss ble det en utfordring å spille. Men tross været kom mange å så på forestillingen. Deriblant også etterkommere av både Gleditsch og Kolstad som vi fikk møte i etterkant av premiéren. Dette er virkelig noe av det største jeg har vært med på.

Da jeg først hørte om prosjektet som produsentene startet å jobbe med for ca 4 år siden tenkte jeg med en gang: "WOW! Dette vil jeg være med på!!", men jeg turte ikke spørre. Tidligere hadde jeg jobbet med to av manusforfatterne i ulike prosjekter men dette!! Hver gang de oppdaterte på facebook hvordan det gikk med prosjektet fulgte jeg nøye med og angret på at jeg ikke turte å spørre. Så noen år senere, høsten 2015, ble jeg spurt om jeg ville være med som skuespiller! JA! Selvfølgelig!! Så fikk jeg spørsmål om jeg ville spille Henki Kolstad.... Jeg var virkelig ikke sikker på hvordan jeg skulle reagere. Noe av det første som slo meg var "Er de gal?".... Skulle jeg spille en av de mest kjente skuespillerne i norsk historie?!? Hvordan skulle jeg kunne gjøre det? Selvfølgelig ville jeg ikke si nei! Men jeg fikk litt sjokk. Henki var en folkekjær skuespiller som hele Norges befolkning har et forhold til. Selv har jeg vokst opp med ham på skjermen som Skomaker Jens Petrus Andersen i julekalederen "Jul i skomakergata". Og så har jeg lenge beundret hans tolkning av karakteren Ludvig Klinke i "Den spanske fluen" som har gått en årrekke på nrk. Og denne mannen skulle jeg spille? "Vel, vel..." tenkte jeg. Jeg må jo gjøre et forsøk!

Et halvt år senere begynte arbeidet i starten av April. Vi holdt til på et leirsted som het Laberget ( http://www.laberget.no/ ). Det var kjempetrivelig å bo sammen med de andre skuespillerne og vi ble godt kjent. På dagtid jobbet vi på Falstadsenteret ( http://falstadsenteret.no/ ) med karakterutvikling og vi testet ut scener ute på plassen vi skulle spille. Nesten hver dag fikk vi mat servert av Mestrings- og læringssenteret som var like ved ( http://mlsenteret.no/ ). Det var helt fantastisk! Og i helgene jobbet vi sammen med de lokale aktørene. Blant dem var det også flere barn som var kjempeivrige og superflinke! Vi ble godt kjent med de lokale og en dag ble vi invitert til bygdekaffe på skolen barna gikk på. De ble veldig glade da vi dukket opp, og vi ble glade for å få en pause fra arbeidet! Barna sang  veldig fint og vi kjøpte kaker, kaffe og lodd og på ett av dem vant vi en bamse! Den ble med en gang kåret til vår maskot! Det måtte vi jo ha! Så fikk vi omvisning på alle klasserommene til barna. Det var veldig fint!

Når vi nærmet oss urpremiéren ble det tydlig at vi måtte reklamere mye mer for forestillingen. Etter mye planlegging fordelte vi arbeidet mellom oss og brukte en hel dag på å kjøre rundt med plakater og flyere i nærområdene. Pressen var blitt invitert flere ganger og omsider kom de i tur og orden både Trønderavisa, Innherredsavisa og Adresseavisa. NRK meldte også sin interesse og to av skuespillerne og en av produsentene ble invitert inn til intervju i radiosendingen til nrk P1 trøndelag. Så sendte NRK en reporter for å lage et nyhetsinnslag til midtnytt: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt#t=8m35s
Så ble det også skrevet om at vi fikk publikum helt fra Australia, nemlig datteren av den siste gjenlevende av Gleditsch kompaniet Birger Straume som enda lever men som bor i Melbourne.
Og plutselig dukket det opp en artikkel i adresseavisa som sammenliknet Gleditsch med Charlie Hebdoe! Det begynte å ta helt av! Det var helt utrolig spennende å se den medieomtalen vi plutselig fikk! Og når vi kom til forestillingene ble det skrevet nye ting da også. Innherredsavisa var den eneste avisa som kom på premiéren men de skrev en fin omtale av oss!
http://www.innherred.no/kultur/2016/04/22/En-hyllest-til-teatersjefen-12639429.ece

Etter premiéren fikk vi møte etterkommerne av Gleditsch, Kolstad og Straume. Det var et veldig sterkt møte. Etter applausen kom en eldre herre frem og tok mikrofonen og sa tydelig berørt. "Ja.... mitt navn er..... Henry Gleditsch.... Kleive"...... Du kan tro det ikke var et eneste tørt øye på Falstadgården i det øyeblikket..... Han takket så inderlig mye for denne forestillingen som omhandlet hans onkel som han aldri hadde fått møtt. Det var helt uvirkelig. Dette var jeg med på! Etter en tårevåt tale med påfølgende applaus beveget vi oss inn i varmen. Idet jeg skulle bevege meg mot tapas-serveringen ble jeg stoppet opp av en lyshåret dame. Hun så intenst på meg og spurte "Hva heter du?", "Jan Ivar" svarte jeg, "Hvem spiller du i teaterstykket?" spurte hun, "Henki Kolstad" svarte jeg. Så spurte hun "Hva heter min far?".... jeg trodde jeg skulle gå tvers gjennom gulvet. Jeg stotret frem "He...Henki... K... Kolstad?"... Så fikk jeg en kjempegod klem av yngstedatteren til Henki, Anniken Kolstad. Vi hadde en lang samtale om familien hennes utover kvelden og jeg fikk se både avisutklipp og fotoalbum hun hadde tatt med for å vise oss. Det var helt fantastisk! Senere holdt datteren til Birger Straume en tale som mannen selv hadde skrevet som takk for at denne forestillingen bringer fram historien i lyset. Det var så sterkt. Vi var så utrolig takknemlige for at de kom og så på forestillingen. Man får virkelig en følelse av at man er med på noe som er større enn seg selv. "Teatret er til for å gagne og fornøye" som Gleditsch sa. Og det er et middel man kan bruke for å vise hva man er villig til å ofre for det man tror på. Dette vil jeg aldri glemme!!

Jan Ivar B.

Velkommen

Hei!
Her kommer en blogg som omhandler meg, skuespiller Jan Ivar. Jeg har med meg skribenten Ingrid som kommer til å hjelpe meg noe med skrivingen og vedlikeholdet på bloggen.

Siden er under bygging, og inneholder dermed ikke så mye informasjon enda. Kom gjerne tilbake senere for å finne ut mer.

Håper du har en fin dag!

Med vennlig hilsen
Jan Ivar